mandag 21. mai 2007

amazonas / bogota

eg fryser!!!!! etter to maanedar med ca 25-45 grader, saa har me havna i bogota, og her er det ikkje meir enn 14-18 grader.... og det er tortur! saa naar eg vender nasen heim til norge etter eit aar i varme, saa kan det bli ganske goy.... brrrrrrr!!!!
me har vert her i tre daga, og mesteparten av tida mi har gaatt til aa vere sjuk. trur det at maten paa baaten i amazonas og pannekaker til frokost odelegger ganske mykje av fordoyelsesystemet :) saa no er det pasta, fisk og gronnsaker i ei uke... daarlig ide naar me har ein crepes & waffel rett rundt hjornet... anyway; la oss begynne med amazonas!

baat gjennom amazonas betyr 3 aktivitetar: hengekoye perfeksjon, mat og nistirring paa tre. og brunt vatn. vi var ein liten familie paa baten. la familia som vi kaller oss. stine, thom, rory, eirian og mike!
meina fortsatt det eg sa om manaus: skittent. saa vi pakka sakene og hoppa paa baaten til tabatinga (brasil). kan ikkje gaa i detalj om turen, for det er ikkje saa mykje aa sei. hengekoye, mat, familietid, masse mennesker og skitne bad... dagen vaar var ca slik: sove til 06-07, vente paa mat (feeding time), bli mata, ligge i hengekoye, sove litt, feeding time igjen, meit hengekoye og eit par pils om kvelden. thats it. feeding, mat, bestaar av: ris, pasta, kylling eller kjoett. to ganger daglig i 6 daga... mmmm...
17 mai, no kalt norway day, var ca det samme, men med nasjonalsang, norsk flagg og fotball. ja... saa til slutt havna vi i tabatinga, som er i brasil. begynte aa svette med ein gang. ikkje spesielt varmt der egentlig, ca 30 grader, men kroppen vaar var vant med amazonas bris. saa vi svetta oss opp til politistasjonen og fikk stempla passet ut av brasil. deretter var det ein busstur paa ca 10 min, og ta daa!! me var i leticia, colombia! vi sjekka inn paa eit litt dodgy hostell, men den luksusen aa sove flatt var det einaste me tenkte paa. etter aa ha gaatt til fly plassen for aa faa stempel, var det egetlig berre til aa finne flybillett rett til bogota. ein ting om leticia; det ser ut som det skal bryte ut krig naar som helst! masse militaer og politi menn med gunnere... men ellers var det rolig der.
me hadde ein siste la familia kveld foer mike og eirian stkk til iquitos i peru med baat. eg, thom og rory tok den enkle maaten, fly til bogota. rory forlot oss her og er ein eller an plass i colombia no. men vi moette bram (gutt fra holland) paa flyplassen, saa det er sjeldent vi er aleina :)

her i bogota er planen spansk skule, men sia mandag er helligdag her, saa maa me vente til i maaro. fant ut at privat laerer kosta like mykje som skule, saa det blir nok det.
ellers saa kan eg sei. fin by, dei 5 kvartala eg har sett, kaldt og vaatt... trur me maa oppleva noke foer det blir intresant her...

skal legge ut meir bilder snart, maa berre finne in plass foerst..

see ya!

torsdag 10. mai 2007

jericoacoara

da var vi kommen til manaus :) og mamma, du kan ikkje meine at vi ikkje legger ut reisebrev ofte nok... syns eg sitter ganske saa ofte og legger ut BILDER!!!!!! og brev. bildene ligger paa stintin.slide.com.
etter mykje om og men har vi endelig funne ei maskin som lar oss innstallere program, slik at vi kan publisere bilder.
i dag legger vi ut alt fra jericoacoara og litt fra salvador, og skal proeve aa legge ut resten i maaro.

uansett; vi er i manaus.
vi reiste til jericoacoara forrige veke, og har hatt det enormt. paa pousadaen moette vi to gutter fra london, og det var caipirinhas kver kveld.
plassen er veldig avslappa, og det er eit perfekt lite sted. vi reiste rundt i beach buggys i to dager, for aa sjaa utdoedde sumper, vannhull, laguner og enorme sanddyner. vi hadde strand dager der capoiera guttene gjorde sitt beste for aa imponere jentene ved solnedgang, og timesvis med soling og bading... perfect... er ikkje saa mykje meir aa skrive om det stedet desverre...

planen var aa ta bussen til sao louis tirsdag kvled. men da vi oppdaga at vi ikkje hadde nok cash (ingen bank i jericoacoara), saa maatte me berre reise tilbake til fortaleza. og i staden for aa ta buss i 30 tima etter fulgt av baat i 6 daga til samme pris som fly i tre tima, saa tok vi heller luftvegen. saa no roter vi rundt for aa finne baat til columbia...

ikkje mykje aa sei om manaus. skitten, braakete og lite amazonas....

men no er bilder det viktigaste :)

skriver meir naar me har kommen oss over grensa!!

klem

tirsdag 1. mai 2007

salvador

sorry amigas/amigos.
det som eg skriver her er berre ufattelig, de maa nesten ha vert her for aa skjoenne. men eg skal skrive k me har gjort dei siste dagane for det.

vi har altsaa vert i salvador i 11 dager. dei 11 dagane har gjort at eg mest sannsynlig ikkje kjem heim foer om leeeeeeeeenge..... salvador er der slavane kom til fra afrika. saa denna byen har det afrobrasilianske fortsatt. det er religion, kunst og bevegelse fra afrika. vi har vert igjennom ein del av gudene via turistshowet og the real deal. turistshowet viste oss 5 av gudane via sang, musikk og dans. det var fantastiske kostymer og ubegripelig kroppsbeherskelse via dans. og det var eye candy for jentene: ca 10 capoiera dansere som spratt rund i bar overkropp med dei perfekte kroppene :)
dagen etter reiste vi ein camdoble. eg og thom maatte sitte paa hoegre side, og antosh (london) og chris (australia) maatte sitte paa venstre side av rommet. vi var kledd i kvitt for det var dagen til den kvite guden. mennene spilte musikk og det var mest kvinner som dansa, fordi slik var det i det huset. camdoble er eit kirke aktig hus der dei tilber sine guder, og er i fleste tilfeller besatt av sin spesielle gud. der er fleire hundre forskjellige, og alle har sin maate a vise seg. kvinnene kom ut kledd i kvitt, og dansa rundt midtsenteret av rommet mens dei sang. dansingen vart sterkare og sterkare, mens dei sang, bedde og viste kverandre respekt. etterkvert som kvleden gikk kom dei ut under kvite laken, og dei fleste havna i transe. det var fleire rundt om i rommet som falt i transe, og det var ein veldig spesiell opplevelse.

me budde i omraadet pelourinho, eit turistifisert men nydelig omraade. salvador har meir kirker enn dager i aaret, og vi saag ein heil del i det omraadet. det er sant som dei seie, etter to daga har du sett alt, men er da man skal begynne aa gjer det paa din maate :) det enda med at dei fleste dagane har gaatt til aa henge med dei lokale, hippiane paa markeda, duppa rundt i vatnet paa ei fantastisk oy 45 unna sentrum, og berre gaatt rundt og laga sin eigen versjon av eit liv i salvador. om kveldane er det alltid noke som foregaar, og som oftast har vi dansa i gatene etter trommer og hengt rundt fantastiske capoiera gutter (moerkt smug). vi har sett fantstisk salsa, laert aa danse paa den brasilanske maaten, hengt paa raegge klubber og egentlig berre hatt det dritfett.

saa det var med eit tungt hjerte da vi forlot salvador i gaar og havne i fortaleza i natt. her er det masse sand, hav, mennesker, familier, ingen backpackere... saa det foerste me gjorde i dag var aa booke buss til jericoacoara i maro tidlig. det skal visst vere ein fantstisk liten fiskerlandsby, saa det blir noken dager aa jobbe med brunfargen. haaper vi moeter paa andre sjeler som oss, for ellers saa kan det bli kjedelig :)

og de kvarteret mennesker som leser detta: eg tenker paa dikka! stakkar smaa som har mista huset... lykke til videre i nye lokaler, og har det nye klart eg kjem heim :)

gir ein lyd neste veke om vaar fiskerlandsbygd veke!
love u all
klem fra stine